FOR UTSATTE

Voldtekt eller andre seksuelle overgrep innebærer å bli tvunget eller presset til å gjøre noe seksuelt mot din vilje. Den som utsettes for voldtekt kan være mann eller kvinne, voksen eller barn.

Voldtekt er en alvorlig kriminell handling som er straffbar i Norge. Voldtekt er også en alvorlig krenkelse av ens personlige integritet, frihet og grenser.

De som blir utsatt for voldtekt kan bli påført en lang rekke fysiske og psykiske skadevirkninger. De psykiske følgene av en voldtekt er ofte omfattende og langvarige, og kan gi seg utslag i kroppslige plager.

Det er likevel viktig å vite at det er mulig å få det bra igjen etter en voldtekt. Etterreaksjoner og behov for oppfølging varierer. Noen har behov for faglig hjelp og oppfølging over tid, mens andre syns det er nok med støtte fra familie og venner. Det aller viktigste er at man har noen å snakke med, slik at man ikke må bære på hendelsen alene.

Den som er utsatt for voldtekt bør oppsøke overgrepsmottaket, helst så tidlig som mulig. Her kan man få medisinsk oppfølging og tilbud om samtaler, råd og veiledning i prosessen videre. På mottaket han man også få informasjon om anmeldelse til politiet. Utsatte og pårørende kan når som helst ta kontakt med DIXI. Vi bistår i prosessen både like etter hendelsen, og over lengre tid ved behov.

REAKSJONER ETTER VOLDTEKT

Reaksjonene etter en voldtekt varierer fra person til person. Det er ikke sikkert du merker noen reaksjoner med det samme. Mange fortrenger det som har skjedd, benekter eller bagatelliserer det, fordi det er for vanskelig å ta inn over seg. Det er ikke uvanlig å beskrive at man opplevde seg selv utenfra, at det var uvirkelig eller som i et mareritt.

Ofte tar det noe tid før man orker å kjenne på følelsene, og fortelle mer detaljert om det som har skjedd.

Mange opplever:

  • Frykt for overgriper
  • Frykt for åstedet
  • Skyld- og skamfølelse
  • Nummenhet, uten kontakt med følelsene
  • Apati, handlings- og følelseslammelse
  • Søvnproblemer og mareritt
  • Skvettenhet ved lyder og brå bevegelser
  • Ustabile følelser som svinger raskt, og sterke følelsemessige utbrudd
  • Isolering
  • Anspenthet i kroppen
  • Angst for å være alene, samtidig som man ikke orker å være sammen med andre
  • Sinne, utagering, irritasjon, frustrasjon
  • Fysiske plager, som hodepine, magesmerter og kvalme
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Hukommelsesproblemer
  • Rastløshet
  • Endringer i appettitt
  • Forandret tidsopplevelse
  • Tankeforstyrrelser i reaksjonsfasen

Det er helt vanlig at det kommer sterke følelsesmessige utbrudd med gråt og skriking, aggresjon og raseri, uro og følelse av angst og panikk. Dette er normale reaksjoner på en unormal situasjon.

De vanligste kroppslige reaksjonene er kvalme, brekninger eller diare, svette, hjertebank, hurtig puls, svimmelhet, nummen følelse i armer og ben, skjelvinger. I tillegg kommer smerter fra de fysiske skader hun eller han ble påført under voldtekten. De psykiske etterreaksjonene kan være så sterke at det kan føles som en alvorlig sykdom. Dette kan føre til at den utsatte kommer inn i en vond sirkel.

Reaksjoner som frykt, angst, nedtrykthet og depresjon er ikke uvanlig. Påtrengede minner om voldtekten og dveling ved hendelsen er også vanlig, samtidig som han/hun er full av selvbebreidelse, skyldfølelse og skam.

- Grete Kvalheim

Ettervirkninger og omfanget av reaksjoner etter voldtekt varierer, og noen ganger blir plagene langvarige og alvorlige. Dersom du opplever dette er det spesielt viktig at du oppsøker hjelp. Noen av de vanligste senvirkningene av voldtekt kan være:

  • Frykt, angst, avmaktsfølelse
  • Depresjon, nedtrykthet
  • Påtrengende minner (flashbacks)
  • Selvbebreidelse, skyldfølelse
  • Selvmordstanker
  • Selvskading
  • Misbruk av alkohol eller andre rusmidler
  • Spiseforstyrrelser
  • Irritabilitet, sinne, frustrasjon
  • Uvanlig tretthet
  • Hodepine, magesmerter, søvnproblemer, mareritt
  • Hukommelses- og konsentrasjonsproblemer
  • Sosial isolasjon

Dette heftet er først og fremst skrevet for deg som har opplevd å bli voldtatt. I dette heftet beskrives vanlige reaksjoner, og det gis noen råd om hva som kan være til hjelp på kort og lang sikt. 

Et annet hefte finnes for familie, venner og arbeidskolleger slik at de best mulig kan støtte deg. Det kan leses her.

Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi står bak heftene.


HER FÅR DU HJELP:

Nok-sentrene

Nok.-sentrene jobber for at personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende skal få et likeverdig tilbud uansett hvem de er og hvor i landet de bor.

www.noknorge.no

Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep

ADAM støtte- og samtaletilbud til menn | Telefon 23 22 79 30 | www.kirkeligressurssenter.no

Reform - ressurssenter for menn

Telefon 22 34 09 50 | www.reform.no

Mannstelefonen

Telefon 22 34 09 60 (mandag - fredag kl. 17.00 - 20.00)