Vanlige tanker og reaksjoner hos mor og far
- Sinne og aggresjon
- Drapstanker og hevntanker overfor gjerningsmannen
- Psykisk forvirring, usikkerhet - hvordan skal vi takle dette?
- Fortvilelse og avmaktsfølelse
- Følelsen av å ikke kunne snakke med noen om det som har skjedd. Hva skal vi si til familien? Naboene? Nærmiljøet og slekt og venner?
- Hun/han vil ikke snakke med dere - stenger dere ute, men dere ser at hun/han har det vondt og trenger hjelp
- Hvor får man hjelp? Hvilke tilbud finnes?
- Far trekker seg unna, reagerer med å distansere seg, jobbe mye eller forlate rommet når man tar opp voldtekten. Klarer ofte ikke å vise sin fortvilelse
- Mor blir hjelpeløs eller sint fordi far reagerer så annerledes enn henne selv - hun trenger hjelp og støtte av ham
- Det er vondt å se barnet sitt forandre seg
- Det er vanskelig å takle barnets depresjon
- Det er vanskelig å la barnet være i fred, ikke mas!
- Du blir redd for barnet ditt. Redd for at gjerningsmannen skal hevne seg
- Situasjonen stiller store krav til deg - du forsøker å forstå noe du ikke kan forstå
Skriv utDet skjedde og det forandret alt
Annonse fra informasjonskampanje for DIXI Oslo. Levert av Undersentralen.