Det hende at det ikke er noen synlige reaksjoner i første omgang. Mange fortrenger det som har skjedd, benekter eller bagatelliserer det, fordi det for vanskelig å ta inn over seg. Beskrivelser om at det var totalt uvirkelig, jeg var ved siden av meg selv, det var som i et mareritt er ikke uvanlig.
Ofte tar det noe tid før man orker å kjenne på følelsene, og derigjennom fortelle mer detaljert om det som har skjedd.
Det er helt vanlig at det kommer sterke følelsesmessige utbrudd med gråt og skriking, aggresjon og raseri, uro og følelse av angst og panikk. Dette er normale reaksjoner på en unormal situasjon. Alle reaksjoner er “riktige”, bare man reagerer, isteden for å stenge alt inne i seg.
De vanligste kroppslige reaksjonene er kvalme, brekninger eller diare, svette, hjertebank, hurtig puls, svimmelhet, nummen følelse i armer og ben, skjelvinger. I tillegg kommer smerter fra de fysiske skader hun/han ble påført under voldtekten. De psykiske etterreaksjonene kan være så sterke at hun/han kan tro hun/han har fått en alvorlig sykdom. Dette fører selvsagt til at hun/han blir enda mer engstelig, og kommer inn i en vond sirkel. Reaksjoner som frykt, angst, nedtrykthet og depresjon er ikke uvanlig. Påtrengede minner om voldtekten og dveling ved hendelsen er også vanlig, samtidig som han/hun er full av selvbebreidelse, skyldfølelse og skam.Skadevirkninger: |