Flere typer voldtekt

Av Grete Kvalheim (2005)

De fleste voldtekter skjer i parforhold. En del er såkalte bekjentskapsvoldtekter der partene kanskje har blitt kjent med hverandre i løpet av kvelden, mens en liten del er overfalls-voldtekter med ukjent gjerningsmann. I tillegg har vi det jeg kaller ungdomsvoldtekt. Denne typen overgrep kjennetegnes ved at det skjer mellom jevnaldrende ungdommer som kjenner hverandre fra før, og det har nesten alltid vært alkohol med i bildet. De er gjerne med i samme gjeng, går i samme klasse eller er til og med kjærester. Man blir kanskje presset til å ha seksuell omgang på en fest, hyttetur eller store utendørsarrangementer i forbindelse med 17. mai, St. Hans, Nyttårsaften etc.

Som regel blir det ikke brukt makt eller vold, men ”et nei” blir ikke respektert. Jenta orker eller tør ikke gjøre noe særlig motstand, men håper heller at han skal bli ferdig snarest mulig. Hun ønsker bare å glemme det som har skjedd, og klandrer seg ofte etterpå for at hun ikke gjorde mer motstand. Redsel for at foreldre, venninner og andre i nærmiljøet skal finne ut hva som har skjedd er som regel stor, og ungdommene gjør dermed alt for å skjule det som har skjedd. Denne typen overgrep er vanskelig å anmelde, det blir ord mot ord og påstand mot påstand, og disse sakene kan lett bli henlagt på grunn av bevisets stilling.

Ofte er sikring av spor umulig, da hun har vasket, kastet eller brent alt hun hadde på seg den aktuelle dagen. Selv sko og vesker kastes, gis vekk eller ødelegges på annen måte. Jenta har dusjet og fjernet spor på den måten, og som regel har det også gått noe tid før de klarer å betro seg til noen om det som har skjedd.

Felles for jenter som har blitt utsatt for ungdomsvoldtekt er at det er vanskelig å få dem til å ta kontakt med politi, lege, psykolog eller andre instanser som kan tilby hjelp, behandling og oppfølging. Jo yngre de er, dess vanskeligere synes det å være å få dem til å søke hjelp. De ønsker som regel ikke at foreldrene skal involveres, kanskje fordi det har blitt drukket alkohol. Det blir farligere at far og mor får vite at hun har drukket alkohol enn at hun har blitt voldtatt, og så blir hun gående alene med problemene. Gruppen har hatt en markant økning de siste 2-3 årene, og jentene blir stadig yngre, mange bare 12 ­ 13 år da overgrepet skjedde. Ofte går det lang tid før de tør å ta kontakt og be om hjelp. Da har gjerne det meste gått på tverke, de har problemer både hjemme, på skolen og i vennegjengen. En del av jentene har også problemer med spiseforstyrrelser. Selv om de yngste ofte ikke ønsker å delta i en samtalegrupper eller få annen hjelp enn enesamtaler, ønsker de ofte at jeg skal komme på skolen og snakke om ungdomsvoldtekt generelt. Da snakker jeg enten til klassen hun går i, eller til alle klassene på ungdomstrinnet. Skolene er alltid veldig positive til slike foredrag. Noen jenter ønsker også at jeg skal være den som forteller mor og far om overgrepet, noe jeg selvsagt er behjelpelig med.

Unge gutter blir også utsatt for ungdomsvoldtekt der overgriper er en i gjengen, ofte en litt eldre gutt. Men det er svært sjeldent at gutter tør å ta kontakt med hjelpeapparatet. Det kommer eventuelt frem i andre sammenhenger når de har blitt voksne og tør å fortelle om overgrepet. Dessverre har kun et fåtall gutter tatt kontakt med DIXI for individuelle samtaler. Noen ønsker å snakke med en mann, og da kan ikke vi i DIXI hjelpe dem. Vi har ikke hatt egne samtalegrupper for gutter, men forsøker alltid å henvise dem videre i systemet slik at de kan få profesjonell hjelp, for eksempel hos Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo.

Det er veldig viktig å få råd og veiledning etter en voldtekt. Ta kontakt med DIXI Ressurssenter, helsesøster for videregående skoler eller det lokale krisesenter!