Bistandsadvokatens rolle

Hvem har krav på bistandsadvokat?
Alle som har vært utsatt for voldtekt har krav på gratis advokathjelp. Man har krav på gratis advokat uavhengig av inntekt og formue. Dersom overgrepet blir anmeldt vil advokaten søke retten om oppnevnelse som bistandsadvokat. Etter straffeprosessloven § 107a har fornærmede krav på advokat blant annet i alle voldtektssaker, saker om seksuell omgang med barn under 16 år, incest saker, saker vedrørende seksuell omgang der noen har misbrukt sin stilling eller utnyttet noens psykiske helse.

Man har videre krav på bistandsadvokat dersom man har vært utsatt for menneskehandel, kjønnslemlestelse(omskjæring), tvangsekteskap eller familievold(det kreves ikke at det har blitt brukt vold, også psykisk vold omfattes av begrepet; f.eks isolering eller trusler.)
I saker der mistenkte har brutt et besøksforbud eller man vil be om at han ilegges besøksforbud i eget hjem har man også krav på bistandsadvokat.

Etterlatte kan også ha krav på bistandsadvokat der avdøde har blitt utsatt for en straffbar handling.

I tillegg til det ovennevnte kan man ha krav på bistandsadvokat i andre saker der enten skaden er betydelig eller saken er svært alvorlig.

Har man krav på bistandsadvokat dersom man ikke anmelder overgrepet?
Man har nå krav på bistandsadvokat i tre timer for å få råd og veiledning uavhengig av om saken anmeldes. Dette er en viktig rettighet for voldtektsofre og andre fornærmede som er usikre på om de bør anmelde og som ønsker informasjon om hva som skjer hvis de anmelder.

Hva er bistandsadvokatens oppgaver?
Bistandsadvokaten skal ikke bare gi juridisk bistand, men også gi fornærmede annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i forbindelse med saken. Man må kunne forvente at bistandsadvokaten tar seg mer tid til klienten enn en ”vanlig” advokat. Advokater som arbeider som bistandsadvokat bør være interessert i mennesker og ha en viss grad av empati.

Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes interesse på ethvert trinn av saken.

Når overgrepet anmeldes har fornærmede krav på å ha med seg sin bistandsadvokat under hele avhøret. Anmeldelsen skjer ved at man muntlig forklarer seg for politiet.
Dette kan gjøres på to måter, enten ved lydopptak / videoopptak eller ved skriftlig nedtegning. Ved lydopptak eller videoopptak kan avhøret gjerne et par timer. Forklaringen vil senere bli skrevet ut i tekst som et sammendrag. Etter noen dager (eller uker)vil man bli kalt inn etterforsker for gjennomlesning og undertegning av forklaringen.

Den tradisjonelle måten å foreta avhør på, som ikke lenger skal brukes i alvorlige sedelighetssaker, er at den muntlige forklaringen som gis, blir nedtegnet underveis i avhøret. Etter at den muntlige nedtegnelsen er skrevet inn på data, får man lese gjennom forklaringen når den er ferdig skrevet. Man har da anledning til å foreta rettelser. Avhøret kan ta 4-6 timer eller mer dersom det ikke tas opp på lydbånd eller video.

Advokaten vil ta kontakt med politiet i forkant av avhøret og bestille time til dette. Man kan også møte opp hos politiet uten timeavtale, men da vil man risikere å vente i kø. I Oslo er det Krimvakta på politihuset ved Grønlandsleieret som kontaktes for timeavtale.

Etter at det er tatt avhør av fornærmede i forbindelse med anmeldelsen vil saken sendes over til ansvarlig etterforsker. Hvis det er en hastesak, vil politiet ofte innkalle mistenkte til avhør umiddelbart. Hvis det er en stund siden overgrepet fant sted, kan det være aktuelt å avhøre vitner og innhente ytterligere informasjon før mistenkte avhøres.

Bistandsadvokaten vil være et bindeledd mellom fornærmede og politiet.

Under etterforskningen
Bistandsadvokaten har krav på kopi av alle sakens dokumenter. Fornærmede vil kunne lese gjennom dokumentene hos sin bistandsadvokat. Bistandsadvokaten vil kunne bidra til etterforskningen f. eks ved å foreslå avhør av vitner eller fotokonfrontasjon dersom dette ikke er gjort. Bistandsadvokaten kan purre på politiet dersom man synes etterforskningen er for sendrektig.

Etter at etterforskningen er avsluttet
Når saken er ferdig etterforsket vil etterforsker sende saken til ansvarlig påtalejurist.
Saken kan da få tre utfall:Politijuristen vil da enten sende innstilling til statsadvokaten om at det bør tas ut tiltale eller at saken bør henlegges. Den tredje muligheten er at saken sendes tilbake til etterforsker med ordre om ytterligere etterforskningsskritt(f. eks avhør av vitner).

Hvis saken henlegges kan det være forskjellige begrunnelser for henleggelsen. Den vanligste grunnen er at saken blir henlagt ”på grunn av bevisets stilling.”

Dette innbærer ikke at påtalemyndigheten mener at overgrepet ikke har funnet sted, men at bevisene ikke er gode nok for domfellelse i en eventuell hovedforhandling.

Dersom saken henlegges har man en tre ukers klagefrist på å påklage beslutningen til Statsadvokaten. Bistandsadvokaten vil kunne gi veiledning om man bør påklage saken og advokaten vil kunne skrive en slik klage.

Man kan også gå til privat straffesak. Dette vil advokaten kunne gi veiledning om. Det forekommer svært sjelden at man går til privat straffesak i voldtektssaker i dag og så vidt jeg vet har det aldri ført frem.

En annen mulighet er å reise sivilt søksmål, dvs. at man fremmer erstatningskrav mot mistenkte i en sivil sak. I slike saker er ikke beviskravene like strenge som i en straffesak. Overgriper kan i disse sakene ikke bli dømt til straff, men kan bli dømt il å betale erstatning.

Hvis det blir tatt ut tiltale vil advokaten på vegne av fornærmede kunne fremme erstatningskrav mot tiltalte i forbindelse med straffesaken. Disse kravene kalles borgelige rettskrav jfr. stprl § 3.

Under hovedforhandlingen
Bistandsadvokaten har krav på være til stede under hovedforhandlingen for å ivareta fornærmedes interesser.
Et eksempel på dette er at advokaten kan anmode rettens administrator(dommeren) om at tiltalte forlater rettssalen, når fornærmede skal avgi sin forklaring.

Det er aktor som prosederer straffesaken på vegne av påtalemyndigheten, mens bistandsadvokaten skal påse at fornærmedes interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Advokaten har rett til å stille spørsmål til fornærmede og vitner vedrørende konsekvensen av voldtekten, som igjen har betydning for eventuelle erstatningskrav. Bistandsadvokaten har videre adgang til å føre vitner for å belyse disse spørsmålene.

Fornærmedes advokat har rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en uttilbørlig måte. Videre har advokaten adgang til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede.

Bistandsadvokaten kan ikke prosedere skyldspørsmålet, men har adgang til å fremme erstatningskrav på vegne av fornærmede.

Man kan kreve erstatning for f. eks ødelagte klær, utgifter til egenandel hos lege og psykolog, reiseutgifter, eventuelt menerstatning, tapt arbeidsfortjeneste mm.

Man kan også kreve oppreisning. Dette er erstatning for ikke økonomisk skade. Oppreisningen skal være et slags plaster på såret for fornærmede pga psykiske ettervirkninger av voldtekten. Høyesterett har uttalt at normen for oppreisning i voldtektssaker bør ligger på 100.000 kroner, og at det skal mye til for å fravike dette.

Uansett om saken blir henlagt eller det blir tatt ut tiltale, vil bistandsadvokaten kunne hjelpe fornærmede med å søke voldsoffererstatning fra staten. Man kan få oppreisning selv om mistenkte ikke er søkegod, han er utilregnelig eller gjerningsmannen viser seg å være ukjent. Men, saken må i utgangspunktet være anmeldt for at man kan få erstatning og oppreisning.

Hvordan kommer man i kontakt med bistandsadvokat?
Alle advokater kan være bistandsadvokater, men det kan være en klar fordel å benytte en advokat som spesialiserer seg på slike saker. DIXI har liste over advokater som de anbefaler.

Nettstedet til Advokatfirmaet Salomon Johansen finner du på www.salomon-johansen.no